What if I fall? 
  - Oh, but my darling ... what if you fly?"
                                                      Ukjent 

Klikk her for å redigere undertittel

Gestaltterapien ble grunnlagt av ekteparet Fritz og Laura Perls og Paul Godman på 1950/60 tallet i USA. Det er en retning innen den humanistiske psykologien med røtter fra eksistensialismen, fenomenologien, gestaltpsykologien og zen-buddismen. Gestalt betyr figur, form eller helhet; og en gestalt er mer enn summen av alle delene som danner den. Helheten oppstår først og fremst i kraft av relasjonen mellom delene. Gestaltterapi er en kjent og mye brukt psykoterapi, og er en relasjonsbasert terapiform. 


I Norge begynte Norsk Gestaltinstitutt å utdanne gestaltterapeuter i 1986, og fikk etterhvert høgskolestatus. Gestaltterapi egner seg bl.a til individuell terapi, par – og gruppeterapi, i tillegg til å jobbe med egenutvikling. Fritz Perls mente at gestaltterapien var en for fin metode til bare å bruke på syke mennesker. Han oppfordret terapeutene til å gå utenom de opptråkkede stier, og til å utelate metodene, modellene og det forutinntatte. Perls sa søk inntil det vesentlige, selve essensen av det som ER.


I gestalt tenker man at mennesket er skapt til å fungere i samspill med sine omgivelser og at det er i det samspillet vi kan undersøke og gripe inn. Spedbarnsforsker Daniel Stern sa at det er i relasjon all utvikling skjer. Mennesket er hele tiden i bevegelse og vi forandrer oss hele tiden. I gestalt snakker man ikke om et problem, men heller om et fenomen som skjer i feltet mellom meg og mine omgivelser. Terapi betyr endring, og endring skjer i relasjon til noe eller noen. I dialogen skaper vi noe nytt, og det som skjer i en relasjon eller i bevegelse husker vi mer av.

Gestaltterapeuten hjelper sin klient til en positiv utvikling; ikke ved å gi råd, men ved å hjelpe klienten til å bli oppmerksom på sammenhengen mellom det klienten får fra omgivelsene; dvs. sammenhengen mellom klienten og den relasjonen/situasjonen klienten befinner seg i. Denne oppmerksomheten kaller man i gestalt for innsikt, og ved hjelp av innsikt kan mennesket foreta bevisste valg. Terapeuten hjelper klienten til å komme frem til egne valg, men tar ikke valg for klienten. I gestaltterapien ser man på mennesket som et dynamisk vesen som er ansvarlig for sitt liv, sine valg og handlinger innenfor de begrensninger omgivelsene gir. En bevisstgjøring av dette skapes i terapien gjennom samtale, eksperimenter, rollespill og øvelser. Psykolog Carl Gustav Jung sa: ”I am not what happened to me, I am what I choose to become.”

Erkjennelsen om seg selv skjer i feltet der klienten og terapeuten møtes i et jeg – du forhold hvor terapeuten er villig til bruke seg selv i møte med klienten. Der hvor klient og terapeut møtes i en subjekt – subjekt relasjon kan de aktivt utforske hva som skjer i møtet mellom dem. Filosof Martin Buber sa at: ” Når jeg uttrykker, sanser, kjenner og erfarer det som er sant for meg, og du uttrykker, sanser, kjenner og erfarer det som er sant for deg - da skjer det endring!”